Velkommen og la oss prøve one more time.

Hei kjære lesere, venner, familie og andre tryner som har rotet seg inn på bloggen min. Jeg prøver som sakt igjen. Dette er vel 3 gangen jeg lager en ny blogg og lover meg selv at denne gangen skal jeg om ikke hverdag nok så ofte få ned noen ord, bilder og innlegg. Nå sist gang gikk det bra helt til jeg oppdager andre leser bloggen min, følger med og vet hva jeg driver med til en viss tid. Jeg får frysninger og backer ut. Så sånn helt egentlig og ærlig, vet jeg ikke hvorfor jeg gidder gi meg ut i gjen, jeg vil hverken eller trenger oppmerksomhet, svar eller noen å dele det med. Den eneste grunnen er for at jeg skal ha noe å lese og et tidsfordriv, en dag jeg virkelig kjeder meg og da må jeg særiøst ha nada å gjøre. Men jeg legger bort de tanke, smiler og går inn på nytt for å 'vedlikeholde' bloggen.

Det har gått et år. Et år siden jeg var usikker - usikker på hvor høsten tok meg. Usikker på om kjærlighten fortsatte å blomstre. Usikker på om jeg kom til å bli noe. Ergo redd for fremtiden og morgendagen. Vel, den tid er forbi. Jeg vet hva jeg vil, jeg vet hvor jeg skal og jeg vet hvem jeg er. Jeg har startet på et nytt liv, et bedre og lykkeligere liv. Jeg har alt jeg trenger og ønsker meg i livet. Nå vil jeg ikke forandre en ting om jeg så ble tvunget, alt her herlig! Munnen smiler, sola skinner og sommerfulene i magen gleder seg.

Idag startet jeg dagen tidlig. Eller jeg lettere sakt ville ikke sove mer - ikke når alt jeg drømmer om er at jeg ligger å føder, hyler og har et hælvette med smerter. Jeg må bli påvirket av miljøet rundt meg for de siste dagen kommer den ene sjokk nyheten etter den andre om at venner og bekjente er gravide. Dette må ikke tolkes negativt, jeg beundrer demers mot, jeg er ikke klar for det. Jeg er ikke engang klar for noe forhold, alt som innvolverer følelsers backer jeg meg ut fra umiddelbart.

Vel.. Jo, så jeg stod opp, dusjet og stekte meg de beste vafflene som finnen rundt kloden - mamma sine! De smaker himmelsk og man får ikke lyst til å stappe noe annet inn i munnen en 20 vaffler til. Mm. Så skulle jeg var snill jente å hjelpe til på campingen, men med det flotte været kan man ikke være inne i hyttene å vakse så jeg bestemte meg for å klippe gress. Trening og tanning i en å samme sleg!

Men nå er klokken godt over midnatt så jeg for krasje senga, lukke øynene og dra vekk, langt borte fra mann, barn og andre familie'ere ting. Hæææh.

Natta trynen. Louise