FOR (U)AVHENGIG

Nå ble tannpussen fra rolig til å frike ut forran speilet, seende på meg selv. Ja, jeg står faktisk forran speilt ser på meg selv, undrende hvor i allhverden jeg har tatt veien neste år. Er jeg her, er jeg fortsatt i Spania, er jeg i Tr.heim, for alt jeg vet kan jeg være forran et speil i et U-land der dagene går til friveligarbeid og overføre det jeg har av kunnskap til den yngre generasjon. ...Neste tanke var om jeg noen gang klarer å bli avhengig av noen igjen. Men noen mener jeg en bestevenn, 'soulmate' ergo kjæreste, han jeg skal dele liv, hus og økonomi ja alt med. Jeg har hadde et forhold en tid tilbake men det var ikke før det gikk mot slutten jeg hadde blitt totalt avhengig. Jeg var blitt så vandt med å høre at han var der uansett, han hjalp meg selv når jeg ikke trengte hjelp men tro meg det tok ikke lange stunden før jeg var blitt selvstendig igjen og denne gang veldig selvstending med stor V og enda større S! Jeg trives beste alene i sengen, jeg liker beste å lage mat til meg selv og ikke ha noen som egentlig må bli prioritere. Så nå sitter jeg her å lurer på om jeg noen gang kommer til finne meg noen. Vil jeg i det hele tatt det? Jeg vil jo det, bare ikke ennå. Den perfekte planen min var å gifte meg før 25, få barn før 27 og være på Otta igjen innen 30. Nå er planen bare skyvd bort av reiser, opplevelser og det å møte mennesker over hele verden. Okei, nå hørest jeg kjempe teit ut. Jeg liker ikke være helt alene, for en sånn pratmaker som meg må ha noen å snakke med, noen å spise middag med og noen å klemme på men det kan like godt være en vennine eller en i familien. Tror jeg legger meg å sove jeg, dette ble for mye å tenke på på et uffatelig teit tidspunkt. Kari Louise