Et sykt press på en horibel søndag

Ååå, jeg blir gal, med stor G om jeg ikke kommer meg vekk snart. Hadde det ikke det vært en sydentur inne i bilde, mennesker jeg vil treffe igjen, ting jeg virkelig vil gjør hadde jeg gått å druknet meg selv i dammen. Akk på dette sek. er livet utrolig kjipt. Kontrollen og livsgleden jeg eide senest fra noen få dager siden er borte. Jeg sitter igjen som et spmtegn uten like som kan hverken gråte eller le av denne 'situasjonen'. Mamma gjør meg for øyeblikket gal og har lagt det største presset jeg går gått å vente på lenge. Hvor faen har jeg blitt av?! Jeg føler jeg har tatt over livet til noen som egentlig i mine øyner hører hjemme på et psykologisk institusjoen some where over there. ÅÅÅÅÅ, FAEN!

Spania planene er lagt på is, det samme er Oslo, Lillehammer og Gjøvik. Jeg sitter da igjen med Trondheim VS Otta. Og selvfølelig frister Tr.heim X antall ganger mer en Otta, men jeg føler jeg må se realiteten og det er å være igjen her noen mnd, jobbe - masse! Ta noen fag til jul og få en mal over fremtiden. Så nå er det leilighet utkikk, en ekstra jobb og lykkepiller på g. Jeej! Fuck this day, this life and so on! ÆÆæ